tirsdag 12. januar 2016

Noddy (Lions Of Denmark Nothing Too Loose) 28.07.2013 - 05.02.2016

Jeg måtte 5. januar 2016 gå til det tunge skrittet å la Noddy sovne inn. Det var tøft. Han var blitt så spesiell for meg, så det var veldig tøft å gå den tunge veien med en hund som ikke var mer enn 2,5 år.

Han ble den 29.12. plutselig lam etter at vi hadde vært på tur. Jeg kunne ikke se at han hadde sklidd eller ramla noe sted på veien. Han løp løs langs med jordet opp mot golfbanen og det var helt greit. Løp og lekte med Kicki og Nike. Kunne heller ikke se at de hadde vært borti han.

Når vi kom hjem var de litt ute i hagen og der så jeg at han trippa veldig med bakbena, så løfta jeg han inn og han ble stående litt og så klappa bakparten sammen. Etter det reiste han seg aldri mer. 
Jeg var hos veterinær under en time etter at det skjedde. Der tok de bilder av hele han i forskjellige retninger. Det de kunne se var at det antagelig var skiveutglidninger et par steder, men de kunne i se at det var grunnen. Reiste hjem med smertestillende og veterinæren skulle kontakte spesialist på området.
Dagen etter (30.12.) var vi tilbake og det var ingen forandring bortsett at han ikke fikk tisse og blæra var kjempefull. Ikke fikk han bæsje heller.  Nå fikk han mye mer smertestillende så han ikke skulle ha det vondt mens vi ventet på  spesialisttime. Så begynte jeg å tømme blæra, men etterhvert så det ut som det kom urin, noen ganger litt og noen ganger mye, så da trodde jeg det var greit.

Vi fikk time hos spesialist allerede 04.01.16. og det var bra. Der fant de ut at han overhodet ingen reaksjoner når de testet han. De testene var virkelig brutale å se på. Etterhvert fant de ut at det kunne være prolaps og en annen like ved og at det mest sannsynlig var brudd i ryggraden så spinalvæsken ikke kom fra til bakparten. De kunne opereres, men det var liten sannsynlighet at han skulle kunne bli bra. Om det var en vellykket operasjon, kunne det ta flere uker med opptrening før vi ville vite om han kunne bli bra. Operasjon var for meg uaktuelt, men mye opptrening. Jeg må tenke på de andre hundene som skal ha sitt. Den uke etter at han ble dårlig ble det lite aktivisering av de andre og lite turer, for Noddy gråt når jeg gikk ut av hoveddøra. Gikk jeg inne i huset var det greit.
Han ville jo gjerne være med de andre ut, men det kunne han jo ikke. Han dro seg fremover på knærne så etter et par dager var det digre brannsår der, De måtte jeg polstre ned bandasje som jeg festet med sportstape. Det var det eneste som satt.

Han fikk slippe 05.01.16 på Strømsø Dyreklinikk og det var egentlig en veldig fin opplevelse. Han lå i fanget mitt til han hadde sovnet helt inn.

Jeg vil takke Cathrine Winblad for all mulig hjelp og støtte i denne triste saken.